Norrønt er betegnelsen på det språket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350. Språket hører til den germanske grenen på det store språktreet som kalles indoeuropeisk. Moderne norske dialekter er videreutviklinger av det norrøne språket, og det finnes fortsatt mange spor etter det norrøne i vårt språk i dag. Det som er tema her, er imidlertid forskjellene mellom norrønt og moderne norsk og hvordan språket har utviklet seg til å bli det det er i dag. Det er fem trekk som det er spesielt viktig å peke på. Nedenunder er det en systematisk oversikt over disse. I det norrøne språksystemet er det fire kasus: Nominativ (subjektsform) Akkusativ (objektsform, direkte objekt) Dativ (objektsform, indirekte objekt) Genitiv (eieform) Kasus brukes i mange språk og er en bøyningsform av substantiv, pronomener og adjektiv som forteller hvilken rolle f.eks. en person har i setningen, om hun/han f.eks. er den som handler, eller den handlingen går ut over. Her er et eksempel: Ólafr slær Helgu I dette tilfellet er det Olaf som foretar handlingen, han er det aktive subjektet, mens Helga er det passive objektet. Her kommer neste eksempel: Helga slær Óláf Her er rollene byttet om, og vi ser at endingene også er endret. For å vise ulike kasus, eller roller i setningen, endrer man altså endingen på ordet. OPPGAVE: Lag setninger tilsvarende den over, men bytt ut navnene med ditt eget og en annen elevs. Hvis du ikke liker eksemplet, kan du bytte ut "Slær" med "elskar". Som i moderne tysk, styrte også preposisjonene ulike kasus. F.eks. ble det alltid genitiv etter "til": "Gunnlaugr fór til Englands ok Rafn fór til Islands" OPPGAVE: Prøv å oversette og finne bøyningsendelsene i setningen over.. Gå til linken og gjør oppgaven som står øverst! Kasus i moderne norsk I moderne norsk brukes ikke kasus på samme måte som i norrønt, men det er fortsatt rester av dette språksystemet i dagens språk. I skriftspråket brukes det fortsatt bøyingsformer av pronomener: jeg-meg du-deg hun- henne vi- oss de-dem Vi ser at disse pronomene har subjektsform og objektsform. Det skilles ikke mellom direkte og indirekte objekt. Videre brukes kasusformen genitiv aktivt ved at det føyes til en "s" for å markere eiendom: Karis bok Pers lue Ellers henger kasusbruk igjen i en del faste uttrykk: AKKUSATIV OG DATIV Det heter: "å gå i søvne", men: "å falle i søvn" Dette er et eksempel på rester av kasusbruk etter ulike preposisjoner. GENITIV: Det finnes også eksempler på rester av genitiv i substantiv som kommer etter preposisjoner som i norrønt ga bøying i genitiv : "til vanns", "til lands", "til bords" OPPGAVE: Finn flere eksempler! I en del norske dialekter brukes fortsatt dativ aktivt etter preposisjon. Vil du vite mer om kasus? Her er en god link som forklarer både kasus og ordklasser. Den bruker tysk som eksempel, men kan like gjerne brukes i forbindelse med norrønt: I mange språk, også germanske, bøyes verbet i person og tall. Her er noen eksempler: engelsk tysk norrønt norsk I you he we you they am are is are are are ich du er wir ihr sie bin bist ist sind seid sind ek þu hann vér þér þeir em ert er erum eruð eruð jeg du han vi dere de er er er er er er Som dere ser er moderne norsk et unntak når det gjelder denne typen bøying. Fra norrøn tid og fram til i dag, har bøyingen i person og tall av verbet rett og slett forsvunnet ut av språket vårt. OPPGAVE: Se på teksten: "Gunnlaug møter Eirik jarl" (teksten står også på s. 75, i læreboka, Tekst og tanke), og se om dere finner eksempler på samme verb bøyd på to ulike måter i person og tall. Svar Fordi norrønt har kasus, er ikke ordstillingen så viktig på norrønt som på moderne norsk. Bøyingsformen vil fortelle oss hvem som har hvilken rolle i setningen. Dette kan vi også se i moderne norsk, på de områdene der det fremdeles er kasusbøying: jeg elsker deg Vi kan også si: deg elsker jeg Dette er en litt uvanlig ordstilling på moderne norsk, men fremdeles forstår vi hvem som utfører handlingen på grunn av kasusbøying av pronomenene. På norrønt var dette også mulig med substantiver, f.eks. navn, fordi også disse var bøyd. På moderne norsk er vi imidlertid helt avhengige av ordstillingen for å forstå innholdet."Olav elsker Kari" er ikke det samme som "Kari elsker Olav", men det er "Olafr elskar Helgu" og "Helgu elskar Olafr"(du kan jo forsøke å forklare hvorfor). Konklusjonen er at på norrønt med gjennomført bruk av kasus, var de ikke så bundet av å ha en bestemt ordstilling som vi er i moderne norsk i dag. OPPGAVE: Finn eksempler på ordstilling som er forskjellig fra moderne norsk i tekstutdraget fra Gunnlaug Ormstunge, s. 75. På moderne norsk må alle setninger ha subjekt og verbal. Slik var det ikke på norrønt. Fordi verbet var bøyd i person og tall, hendte det at subjektet ble utelatt. Ved å se på verbet, kunne man likevel få vite hvem som utførte handlingen. OPPGAVE: Finn et eksempel på en subjektløs setning i utdraget fra Gunnlaug Ormstunges saga. Et annet eksempel på subjektløse setninger på norrønt, er der man ikke vet hvem som utfører handlingen, eller at det ikke kan være noen aktiv utøver. Når vi snakker om at "det regner", hvem er "det" da? På norrønt kuttet de ut "det" og kunne si f.eks.: "rignir", "haustar","myrkvar". På moderne norsk må en setning alltid ha subjekt og verbal. Det var altså ikke nødvendig i norrønt. På norrønt brukes sjelden artikkel i ubestemt form. Heller ikke i bestemt form var artikkel så vanlig. Artiklene kom inn i språket for fullt på slutten av perioden. OPPGAVE: Finn eksempler på at det mangler artikkel i tekstutdraget fra NOEN NYTTIGE LINKER Gå inn på de to linkene i midten. Gjør oppgavene. NORRØN LITTERATUR NORRØN UTTALE OM DET NORRØNE SPRÅKSYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER UTBREDELSEN AV NORRØNT