Styreform: Føydalsamfunn, dvs. et samfunn bygd på maktfordeling mellom konge, adel og pave. Adelen hadde stor makt over sine undersåtter, de krevde inn skatter og avgifter og hadde rett til å straffe sine livegne bønder. Adelen hadde privilegier, bl.a. hadde de skattefritak. Til gjengjeld skulle de sørge for å holde en viss hærstyrke som kongen kunne dra nytte av, og de skulle sørge for ro og orden. Næringsgrunnlag:organisering av samfunnet som et føydalsamfunn, passet til et næringsliv overveiende basert på jordbruk. Menneskesyn:mennesket var en del av en større helhet. De hadde fått sin plass på jorda av Gud. På samme måte som bonden skulle være samfunnets sliter, var adelsmannen skapt til å styre, Familiebånd var viktige og loven var ulik for forskjellige samfunnslag. Filosofi:Dominert av religionen. Filosofene var opptatt av å finne gudsbevis. Vitenskap og kunst skulle først og fremst tjene kirka og religionen. Araberne går forbi europeerne i en rekke vitenskaper. Styreform: Ønske om en annen maktstruktur, samling av makt hos et verdslig statsoverhode.Pavekirken mistet mye av sin makt. Den katolske kirken var blitt en pengemaskin, bl.a. med avlatshandel. De som ønsket et nytt styresystem for selv å få mer makt, kunne bruke den negative stemningen mot kirken som middel til å oppnå dette. Næringsgrunnlag: Bysamfunnet, handel, sjøfart, håndverk, bergverk blir mer toneangivende i samfunnet. Store tekniske og vitenskaplige framskritt. Boktrykkerkunsten åpnet for muligheten til å administrere samfunnet mer effektivt. Handelsveier og handelsområder måtte erobres og forsvares. Til det trengte man en sentral ledelse og hærordning. Adelens funksjon som militærmakt faller bort. Borgerne måtte finansiere kongens leiehærer, mens adelen fremdeles ikke betalte skatt. I Danmark/Norge ble adelens privilegier avskaffet og eneveldet innført i 1660. (Til sammenlikning: Frankrike fortsatte med mange elementer fra det føydale systemet til det ble så overmodent at det endte i en blodig revolusjon i 1798.) Menneskesyn: Hentet idealene fra antikkens bysamfunn. Lauget, faget, brorskapet kunne være like viktig som familiebånd. Dette er borgerstandens storhetstid. Det moderne menneskesynet blir til: Mennesket sett på som et individ med egenverdi, ikke bare som en del av en større helhet. Spirer til humanistisk tenkning. Det moderne mennesket er i ferd med å utvikle seg. Filosofi: Studier av naturen, tanker omkring våre sansefornemmelser, vår plass i universet. Giordano Bruno. Gud er i alle ting. Vi erfarer Gud gjennom naturen og det uendelig universet. Gud er ett med skaperverket. ( Bruno (Han ble for øvrig brent på bålet i 1600.) Kopernikus: Sansene lurer oss. Selv om det ser ut som om sola beveger seg, jorda står stille, trenger ikke dette å stemme. Når du sitter i en vogn som beveger seg, kan det se ut som om omgivelsene beveger seg, ikke du. Kunstsyn:Enkle, klare linjer. Fornuft dominerte. Naturen er ofte med på maleriene. Litteratur: Antikkens litteratur var idealet. Klare regler for oppbygging av f.eks. dikt. Kopernikus (1473 - 1543) Giordano Bruno (1548 - 1600) Styreform:Eneveldets tid i mange land. Manifestering av makt og stor maktkonsentrasjon. Kongen var hersker av Guds nåde, med bare Gud over seg. Kongen tar på mange måter over roller som adelsmannen og paven hadde i middelalderen. Næringsgrunnlag: Bondesamfunn, men med store byer, handel bergverk og sjøfart. Norge blir en viktigere del av unionen med Danmark fordi landet hadde sjøfarten og viktige råstoffer. Menneskesyn og kunstsyn: Mennesket skulle føle seg lite i forhold til Gud og hans stedfortreder på jorda, kongen. Litteraturen i Norge i perioden er skrevet som en hyllest til Gud. Bildet er noe mer nyansert ellers i Europa. En barokk kirke skulle være så storslagen ar menneskene følte seg små og ydmyke. Vitenskap: Det ble gjort en del vitenskapelige framskritt, men oppdagelsene ble holdt innenfor en liten krets av vitenskapsmenn. Som i middelalderen var mottoet: "Jeg ser det, men tror det ikke." Overtro var utbredt. Det er i denne tida de fleste hekseprosessene finner sted. Side om musikken i barokken Malerier av barokkmaleren Caravaggio (1571 - 1610): Tvileren Thomas (1597) St. Jerome (1605)