Repetisjon av arbeiderbevegelsen i Norge i mellomkrigstida. RADIKALISERING, ÅRSAKER Den russiske revolusjon Et urettferdig valgsystem som hindret Arbeiderpartiet i å arbeide parlamentarisk. (Dette ble endret i 1919) RADIKALISERING OG SPLITTELSE 1918: DNA melder seg inn i Komintern, en Moskvastyrt organisasjon som skulle arbeide for verdensrevolusjon. 1921: En gruppe moderate medlemmer brøt ut og dannet "Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti." Disse ønsket ikke revolusjon 1923: DNA brøt med Komintern. De som fortsatt ønsket å være medlem, dannet "Norges Kommunistiske parti" I 1927 gikk DNA og NSA sammen igjen, etter at DNA hadde moderert seg vesentlig når det gjaldt bl. a. synet på demokrati. Martin Tranmæl var en sentral skikkelse i DNA STREIKER OG KONFLIKTER: I mellomkrigstiden var det en rekke streiker og konflikter av voldsom karakter. I 1927 kom den forhatte tukthusloven som gjorde det straffbart for arbeiderne å forsøke å hindre streikebrytere i å jobbe. De var også provosert av at Stortinget brøt inn i arbeidskonflikter med tvungen voldgift. Den mest kjente konflikten var det såkalte "Menstadslaget" (1931). DNA FÅR REGJERINGSMAKT 1927: DNA fikk 37% av stemmene og ble størst på Stortinget. De borgerlige partiene ble ikke enige og fikk ikke dannet regjering Kong Haakon ber på eget initiativ Hornsrud fra DNA danne regjering. Regjeringen satt i to uker til de borgerlige partiene var blitt enige om et annet regjeringsalternativ. De andre partiene så på DNA som farlige kommunister som måtte holdes utenfor regjeringsmakt. DNAs program fra 1927 var fortsatt radikalt, men begynet nå å endre seg i sosialdemokratisk retning. KURSENDRING 1930: DNA led nederlag med et radikalt program i Stortingsvalget. Moderate grupper fikk overtaket og krav om revolusjon ble dempet. Før valget i 1933: DNA la fram en treårsplan inspirert av Sovjets femårsplaner 1933: Stor arbeidsledighet. DNA vant 40% av stemmene med slagordet: "Hele folket i arbeid" KRISEFORLIKET 1935: Regjeringen Nygaardsvold inngikk en avtale med Bondepartiet, "Kriseforliket". De kunne dermed felle den sittende, borgerlige regjering og danne en mindretallsregjering med løfte om støtte fra Bondepartiet. Kravet fra sistnevnte var støtteordninger til jordbruket. DNA SOM REGJERINGSPARTI - Færre arbeidskonflikter - Samarbeidslinje - Hovedavtalen 1935: Samarbeid mellom LO og staten om lønnsoppgjør Fastslo regler for oppgjør i arbeidslivet, regler for streiker osv. NY POLITIKK Med regjeringsansvar førte DNA en mye mer moderat politikk enn tidligere. Revolusjonspolitikken var borte, partiet var blitt sosialdemokratisk og arbeidet ble ført med parlamentariske midler. Den økonomiske politikken var noe inspirert av Sovjets planøkonomi, med femårsplaner, men like mye av de nye tankene fra økonomen John Maynard Keynes om en slags kapitalisme, men med en mer aktiv rolle fra statens side. Denne politikken ble avbrutt av okkupasjonen, men fortsatte etter krigen under ledelse av Einar Gerhardsen.