Repetisjon av begivenhetene som førte til unionsoppløsningen GRUNNLAGET FOR UNIONEN NOVEMBERGRUNNLOVEN: En endring av 17.maigrunnloven slik at den tilpasses unionen RIKSAKTEN(1815): En avtale som fastsatte plikter og rettigheter som Norge og Sverige hadde i forhold til hverandre. MELLOMRIKSLOVEN(1827): Handelsavtale mellom Norge og Sverige SPLITTELSE I VENSTRE: Etter venstres seier i 1884 ble partiet splittet: De manglet en felles, samlende sak. KONSULATSAKEN: VENSTRE Stortingsvalget 1891: Venstres valgløfte: Egen norsk utenriksminister, eget konsulatvesen. Norge hadde en betydelig sjøfart og ønsket egne konsulater. Stortingsvalget i 1892: Partiet våget ikke fremme forslag om egen utenriksminister, men foreslo eget konsulatvesen HØYRE Høyre: Ville holde på felles utenriksminister, men han kunne godt være norsk. Konsulatvesen: Ikke direkte mot, men de ville gå langsomt fram. Ville beholde unionen av økonomiske grunner Ville beholde kongedømme for å stå mot radikale krefter. 1890-TALLET Forhandlinger om norsk konsulatvesen. Venstre og Høyre byttet på å ha regjeringsmakt. 1895: Politikere i Sverige snakket om krig mot Norge for å hindre løsrivelse,men det var ingen stor stemning for krig. Det ble bevilget penger til grensefestninger. 1895: Sverige sa opp mellomriksavtalen 1905 Christian Michelsen blir statsminister (Venstre) Det ble vedtatt en lov om eget norsk konsulatvesen. Kong Oscar 2 nektet å sanksjonere Regjeringen går av i protest. Dette ble ikke godtatt av kongen. 7. juni 1905: Stortinget fastslår at unionen med Sverige er oppløst. Etter hvert ble det enighet om å forhandle for å unngå krig. KARLSTADFORHANDLINGENE Brudd i forhandlingene on grensefestningene førte til fare for krig. Forhandlingene endte med en fredelig avtale. FOLKEAVSTEMNINGER Det ble avholdt to folkeavstemninger: - Om unionsoppløsningen - Monarki eller republikk? Resultat: Norge blir et monarki og henter sin nye kongefamilie fra Danmark