Punktvis oversikt over viktige momenter

BAKGRUNN 1814: - Norge tvunget inn i union med Sverige - Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting - Felles utenriksvesen med Sverige - Felles konge STYREFORM: Konstitusjonelt monarki med tredeling av makten: Kongen utnevnte regjeringen. Stortingsflertallet påvirket altså ikke dette. Grunnloven ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder med større eiendommer. Formannskapslovene, 1837, kommunalt selvstyre: Bøndene fikk større innsikt i politikk og ble etter hvert en maktfaktor.
EMBETSMANNSSTATEN Embetsmennene dominerte norsk politikk etter 1814.De var til å begynne med i opposisjon til kongen og mot unionen. Rundt 1850 ble de mer unionsvennlige. Årsaker: Bøndene ble en maktfaktor og truet embetsmennenes dominans. Derfor valgte de å samarbeide med kongen. Skandinavismen, en politisk retning med skandinavisk forbrødring som mål.	SKANDINAVISMEN HAR KOMMET INN I FEDRELANDSSANGEN: "Ja vi elsker", strofe 6: "Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!
JOHAN SVERDRUP: På Stortinget fra 1851 PROGRAM: Folkestyre: Utvidet stemmerett Nasjonalt selvstyre Større makt til Stortinget på bekostning av konge og regjering STATSRÅDSAKEN Sverdrup med tilhengere: Regjeringen må møte i Stortinget og delta i forhandlingene MÅL: Regjeringens politikk må være i samsvar med Stortingets vilje Kongen og regjeringen, m.fl.: Forslaget til Sverdrup vil bryte med maktfordelingsprinsippet 1872: Stortinget fatter vedtak om møteplikt i Stortinget for statsrådene. Kongen nedlegger veto VETOSTRIDEN: Grunnloven slår fast at kongen har utsettende veto i lovsaker, men nevner ikke spesifikt veto i forbindelse med grunnlovssaker. I STORTINGET: To syn på kongens vetorett: Sverdrup Bonderepresentantene Radikale embetsmenn og borgere Kongen har kun utsettende veto også i grunnlovssaker Kongen Regjeringen De fleste embetsmennene Kongen har absolutt veto i grunnlovssaker 1880: Kongen hadde brukt sin vetorett tre ganger og hadde brukt opp sin vetorett i saken. 9. JUNI 1880: STORTINGET VEDTAR LOVEN REGJERINGEN SELMER NEKTER Å SANKSJONERE LOVEN!!! RIKSRETT! Sverdrups siste utvei er å gå til RIKSRETT Riksrett er en politisk domstol som kan dømme medlemmer av Storting, regjering og domstolene hvis de ikke gjør jobben sin, eller gjør grove feil i forbindelse med denne. Odelstinget reiser tiltale Lagtinget og landets høyesterettsdommere dømmer RIKSRETT ER EN POLITISK DOMSTOL JOHAN SVERDRUP: Han visste at det var nødvendig å skaffe et solid flertall i Lagtinget, da høyesterettsdommerne var konservative og ville stemme til fordel for kongen og regjeringen. VALG 1882:Første norske partivalg Det var ikke offisielle partier, men begrepene "Høyre" og "Venstre" ble brukt - Venstre: For Sverdrup - Høyre: Mot Sverdrup For første gang var det valgkampanjer. Bjørnson reiste blant annet rundt i landet og agiterte for Sverdrups syn. VALGRESULTAT: Stor seier for Sverdrup! RIKSRETT MOT REGJERINGEN TILTALEBESLUTNING: Ved å nekte sanksjon av loven om møteplikt i Stortinget for regjeringen, nektet de å utføre sine verv.(De nektet å gjøre jobben sin.) En forutsetning for at Sverdrup kunne få flertall for å innføre parlamentasrismen, var den demokratiseringen som hadde pågått fra 1814. Norge var en nasjon i uønsket union med Sverige. Etter 1814 kom bøndene mer med i styre av landet. Disse dannet en hovedopposisjon mot regimet. Et viktig moment når det gjelder 1884 er at det norske styresettet ikke er vedtatt i noen lov, men er resultat av en sedvane.