

|
1814 var et begivenhetsrikt år for Norge. Unionen med Danmark opphørte, men istedenfor å bli en selvstendig stat, ble det ny union, med Sverige denne gangen. I forbindelse med dette fikk landet en valgt nasjonalforsamling og en grunnlov. BAKGRUNNEN FOR BEGIVENHETENE:
Mellom 1792 og 1815 førte Frankrike en rekke kriger med nabolandene, fra 1799 ledet av Napoleon Bonaparte.
I denne krigen ble England hovedfienden for NAPOLEON og Frankrike. Danmark - Norge: Tjente i mange år på å være nøytrale i krigen ved at de kunne forsyne begge sidene med viktige varer. | |
|
1807: NAPOLEONS NYE STRATEGI: Handelsblokade: For å knekke England ville Napoleon hindre landet i å hente eller levere varer i andre land. Han ble dermed avhengig av allierte som fulgte opp boikotten. Dermed blir Danmark/Norge blir tvunget til å ta parti med enten England eller Frankrike. |
|
Danmark hadde to alternativer:
FLÅTERANET For å hindre at den store flåten til Danmark-Norge skulle komme i klørne på Napoleon, dro britene ganske enkelt til København og stjal den (1807). ![]() Dette gjør at Danmark - Norge går over på Napoleons side ![]() England setter i gang en "motblokade", og stenger norske havner. Resultat: Brudd i forbindelsen mellom Danmark-Norge: Konsekvenser:
Lisenshandel: For å motvirke denne svekkelsen, tillot danskekongen handel med England, selv om landet var alliert med Napoleon. KRIGEN MED SVERIGE: Sverige var på Englands side
KIELFREDEN 1814: Russland hadde erobret Finland, var på "riktig" side og ville ikke gi fra seg landet. Sveriges alternativ: Gå til krig for å gjenerobre Finland, eller ta til takke med NORGE. Kielfreden 1814: Sverige får Norge, Russland beholder Finland.
![]() Kristian Fredrik bøyer seg for kravet: Valg av representanter til nasjonalforsamling blir avholdt. EIDSVOLLFORSAMLINGEN 112 UTSENDINGER: - 57 embetsmenn - 18 borgere - 37 bønder To grupperinger, "partier": SELVSTENDIGHETSPARTIET: 3/4 av forsamlingen Ledet av embetsmenn, støttet av bøndene UNIONSPARTIET: Ledet av borgere (bruks- og godseierer), med interesse av union for å styrke utenrikshandelen. 17. mai 1814: De 112 utsendingene vedtar Norges nye grunnlov og erklærte at Norge var et selvstendig land.
STYREFORM:Konstitusjonelt monarki med tredeling av makten: ![]() Kongen utnevnte sitt råd på selvstendig grunnlag.Stortingsflertallet påvirket altså ikke dette. - Han var den øverste militære leder. - Han hadde ansvaret for statsfinansene - Han hadde utsettende veto i lovsaker. Stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder med en viss eiendom, man måtte være mann og over 25 år. Etter 1814 hadde ca. 40% av alle menn i Norge over 25 år stemmerett. KRIG MED SVERIGE: Stormaktene var misfornøyde med utviklingen i Norge og ville tvinge landet til å godta Kieltraktaten som ga svenskekongen makten over landet.
UNIONEN INNEBAR: - Tilpasning av Grunnloven til den nye situasjonen - Riksakten: Regulerte forholdet mellom landene og utenriksvesenet - Handelsunion, noe som innebar fordeler for den norske handelen. ![]() | |